Realfag gjør verden bedre

- Idealer og verdier er det elever velger ut fra. Har realfag klart å gjøre seg relevant for andre enn nerder?, spør Camilla Schreiner.

Camilla peker på at ved å lære realfag kan en gå inn å løse problemer fra bunnen av i steden for å være en som legger plaster på såret.

- Det å jobbe som ingeniør er noe mer. Hun kan for eksempel gjøre verden bedre ved å jobbe med energispørsmål.  Det burde ikke vært lov å undervise i noe fag uten å vise hva det betyr for samfunnet, mener Camilla.

Gode rollemodeller og forståelse for at realfag handler om noe viktig og meningsfullt. Det er oppskriften Camilla har for å få økt rekruttering, særlig av jenter, til realfag.

Camilla er doktor ved Universitetet i Oslo og jobber med et internasjonalt forskningsprosjekt (ROSE) som tar utgangspunkt i 15-åringers egne perspektiver, ønsker, interesser og behov.

Onsdag deltok hun på NHOs konferanse i Oslo om realfag. Sentralt her stod også presentasjon av studentprosjekter fra Norge og Sverige hvor det gis mattetrening for elever i ungdomsskolen og videregående.

Rollemodeller
- I Norge er det ikke et bredt galleri med kjendiser innen realfag. Realfag trenger både den nerdete astrofysikeren Knut Jørgen Røed Ødegård og gründer-meteorologen Siri Kalvig som forbilder, men det trengs mange flere idealer.

Ifølge Schreiner gjelder ikke lenger spørsmålet ”hva skal du bli når du blir stor?” så mye som ”hvem vil du være når du blir stor?”. Det er et spørsmål om identitet og hvem man identifiserer seg med. Undersøkelsen viser at jo mer modernisert et land er, jo større kjønnsforskjeller er det i emner man ønsker å studere.

Meningsfylt
Og fordi jenter vil velge jentete, med de kreative og idealistiske preferanser det ifølge ROSE-undersøkelsen innebærer, gjelder det å formidle mulighetene i realfagene.

- Dette er jo nettopp yrker som kan løse problemer. Det ligger i tidsånden å ville gjøre verden bedre – og naturvitenskap og teknologi er utdanningsveier som kan bidra til det, sier Camilla, som mener det må ligge i utdanningene å vise disse sammenhengene.

I spørreundersøkelsene i ROSE-prosjektet kommer det frem at ungdom gjerne ønsker å jobbe med noe som er viktig og meningsfylt.

- Når ungdom ikke velger naturvitenskaplige og teknologiske fag, er det da fordi det ikke oppfattes som meningsfylt? Spør Camilla Schreiner.


Camilla Schreiner i samtale med kunnskapsminister Øystein Djupedal og NHO direktør Sigrun Vågeng.

TENK
NHO-direktør Sigrun Vågeng besøkte mattetreningsprosjektet TENK på mandag, sammen med kunnskapsminister Øystein Djupedal. Prosjektet satser på økt rekruttering, ikke minst av jenter og unge med minoritetsbakgrunn, til realfag.

- Ungdommene kommer dit for å lære. En av dem uttalte etter en stund at nå hadde han vært der i én time og ennå ikke lært noe. Og det var et problem, ettersom han skulle ha matteprøve på onsdag.

Sigrun Vågeng ser det som viktig at erfaring fra slike studentstyrte prosjekter blir kjent. Håpet er at flere med det vil velge realfag – og også gjennomføre realfagstudier.

Statsråd Øystein Djupedal mener å se et trendskifte, ved at flere velger matematikk og naturvitenskap som fordypning ved lærerstudier.

- Det er viktig å gjøre realfag relevant og meningsfylt for unge. Og da er gode rollemodeller viktig. Engasjerte og flinke studenter som gir bort kunnskap, gir engasjerte og motiverte elever, sier Djupedal, og roser alle gode krefter som forsøker å trekke i samme retning.