Bygger mattemuskler

- Vi er ett, vi er tilsammans, vi driver med matte, sier Emma Södling. Studenter fra Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg får elever til å elske matematikk.

NHO har invitert Farid Nolin (25), Emma Södling (23) og Mostafa Shade (16) til  Norge for å fortelle om hvordan de gjennom å undervise matematikk hjelper flerkulturell ungdom.

Studenter på Chalmers tekniske høgskole i Gøteborg gjør noe stort. På fritiden underviser de matematikk for umotiverte ungdommer fra flerkulturelle bydeler. Fordommer forsvinner, ungdommene får troen på seg selv, føler større delaktighet i samfunnet, blir dyktige i matematikk og sikter mot høyere utdanning. NHO jobber nå for å til det samme i Norge.

- Hvor mange hater matte?, spør ingeniørstudent Farid Nolen (25) tilhørere i Colosseum kino i Oslo. NHO har invitert Farid til Norge for å få til her det han har satt igang i Sverige. Farid har med seg Emma Södling (23), student på maskinteknikk, og Mostafa Shade (16), elev på et gymnas involvert i prosjektet.

Matematikkmuskler
Farid sammenligner en sivilingeniør med en toppidrettsutøver.
- Matte er en muskel som du trener opp. Det er som å gå på gymmen. Men det blir lite fremgang om du bruker en kilos vekter hver gang, forklarer Farid til fremmøtte fra skoler, myndighetene, NHO, Røde Kors med mer.

- Matte handler om å ikke forstå. Når du ikke forstår utvikler du ferdigheter. Det krever at du ikke er redd og ikke gir opp, sier Farid. Matematikk lærer deg å anvende logikk, analysere problemer, generalisere og se mønster.

160 elever fra fem skoler i Gøteborg er med i det første teståret. Dette er elever som gjerne ikke føler delaktighet i samfunnet. De er skoletrøtte og uinteressert i høyere utdanning. Mange har ikke svenske venner selv om de har bodd i Sverige hele livet.

- Når elever føler delaktighet kommer resten naturlig. Det gjelder å engasjere og inkludere, sier Farid. Elevene går fra å føle seg eksludert til å bli inkludert. Deretter inkluderer elevene selv andre elever. Det er kjernen i en grasrotutvikling. De forandrer sin egen situasjon. Farid mener det er viktig å ikke bruke folk som  forbindes med makt i et slikt arbeid.

Farid sier elevene er veldig skeptiske først:
- Hvorfor sløser dere tid på oss? Vi kommer uansett ikke til å bli noe, er en vanlig reaksjon blant elevene vi møter. Så kommer Mostafa.

Får troen på seg selv
- Jeg trodde det var umulig å komme inn på naturvitenskap og teknologi. Så merket jeg at noen trodde på meg. Nå er det jeg som hjelper andre elever, sier Mostafa som går første klasse på gymnaset.

Fordommer mot høyskolen blir borte. Elevene slippes inn i deres verden. Studentene selv er gjerne fra fire nasjoner i møte med elevene. Sivilingeniører fra Volvo spiller fotball med ungdommene. Slik etableres en uformell møteplass der ungdommene og Volvos ansatte får innsikt om hverandre.

- Du får henge med forbilder og utvikler lederegenskaper allerede som 16 åring. Du får tre års kontakt med studenter fra høyskolen. Dette veier mye tyngre enn hva en studieveileder sier eller tekst i en informasjonsbrosjyre, mener Farid.

- Før hadde jeg ingen som kunne hjelpe meg. Foreldrene mine har ikke utdanning. Dette har gitt meg større muligheter til å gjøre det jeg vil, sier Mostafa. Han mener studentene forklarer bedre enn det lærerne gjør.

Mostafa, Farid og Emma holder foredrag i Colosseum kino. Arbeidet deres imponerer og skaper begeistring blant tilhørerne.

NHO vil overføre dette til Norge
- Vi trenger matematikk mer enn noen gang, sier direktør Sigrun Vågeng i NHO. 20 prosent av guttene i Norge kommer ikke gjennom videregående. For de som er "ikke vestlig" er tallet 40 prosent.

- Vi går på skole for lære noe slik at vi kan bidra i samfunnet og føle oss nyttige, sier Sigrunn.

Vågeng mener at i et flerkulturelt samfunn er det hva du kan som er viktig, ikke hvor du er fra. Fremover vil det rettes oppmerksomhet mot mangfoldsarbeid i bedriftene. NHO setter nå igang et prosjekt som kalles "Etnisk mangfold".

Blir en familie som backer hverandre
De svenske studentene underviser på fritiden og lønnes foreløpig av Chalmers. Tanken var å inspirere elevene til å satse på studier innen naturvitenskap og teknologi. Prosjektet har utviklet seg til å bli noe mer enn leksehjelp. Det er blitt et vellykket integreringsprosjekt. Emma mener hun får mye igjen for å engasjere seg for elevene.

- Det er kul med engasjement. Du føler deg nyttig og får mye ut av det selv. Jeg har lært mye om å drive prosjekt og jeg blir inspirert av elevene, sier Emma.

Emma opplevde at elevene hennes første gang kom uten penn, papir og bøker. Da tok hun i bruk tavlen og satte opp noen ganske enkle regnestykker hun viste de ville klare. Først ville ingen gå opp til tavlen. Etter hvert prøvde de seg likevel. Når det ble vanskelig samarbeidet de og hun hjalp til. Elevene ble engasjert og ville ha mer.

- Jeg tror ikke de la merke til hvor mye de lærte og hvor vanskelige oppgaver de klarte å løse, sier Emma.

Emma opplevde at elevene støttet henne da hun skulle ha eksamen.
- Jeg får noe tilbake. De viser interesse og bryr seg. Vi blir som en liten familie, sier Emma.

 Hun mener det skjer noe når en ikke bryr seg om hvor man kommer fra og ser ut.
- Vi er ett, vi er tilsammans, vi driver med matte, sier hun.

Farid mener arbeidet de har sagt igang vil føre til mer samfunnsengasjerte ingeniører. Prosjektet involverer bedrifter som engasjerer seg.

- Det vil være disse bedriftene elevene og studentene ønsker seg til senere. Dette arbeidet høyner nivået på kompetansen i Sverige. Husk at dette er fremtidens sjefer, sier Farid.

Farid, Emma og Mostafa har vekket nye tanker med sist besøk. Nå gjelder det å involvere arbeidsliv, studenter og elever her. 7.etg vil følge saken videre.

Les mer om matematikkprosjektet til studentene på deres hjemmeside her.