BEDRIFTENES SAMFUNNANSVAR:

Tryner uten etikk

Mange krever at bedrifter skal ta mer ansvar. Folks forventninger er ulike ut fra hvor i verden du spør. Etikk er i ferd med å bli like viktig som å drive butikk.

Hvis bedrifter ikke er bevisst sitt ansvar kan de få plutselig få seg en på trynet. Tenk deg en forside i VG der det avsløres at en stor norsk bedrift får råvarer fra en fabrikk i Vietnam som bruker barnearbeidere. Det vil sannsynligvis føre til at bedriftens troverdighet synker og sviktende salg.

Det er ikke lenger nok for bedrifter å være lønnsomme og skape arbeidsplasser. De må også påta seg et større sosialt ansvar, beskytte miljøet, fremme integrering og unngå leverandører i andre land som bryter menneskerettighetene for å nevne noe.

Globale forskjeller
Hva folk oppfatter med en bedrifts ansvar er ulikt ut fra hvor i verden du spør, viser en ny studie utført av GlobeScan. 

·        I Kina forbindes en sosialt ansvarlig bedrift med trygge, høykvalitets produkter.

·        I Tyskland er sikre arbeidsplasser det som trekkes frem.

·        I Sør Afrika er bedriftenes bidrag til sosiale behov som utdanning og helse det viktigste.

·        I USA, Italia, Frankrike, Sveits, Filippinene og mye av Sør Amerika er det enighet om at hvis en bedrift vil bli regnet som sosialt ansvarlig er det viktigste at de behandler sine ansatte rettferdig.

NHO og forløperen Industriforbundet har jobbet med bedriftenes samfunnsansvar i mange år. På 70-tallet kom miljøutfordringene på agendaen. På 90-tallet satte NHO igang et arbeid med bedriftenes etikk, og etterhvert temaer som menneskerettigheter og korrupsjon. I boken Sunn Vekst som nettopp er utgitt av NHO er utviklingen på dette området i Norge og andre land beskrevet.

På hugget
Mens det før var mer vanlig at bedrifter tok sosialt ansvar hvis de ble presset til det, er de nå flinkere til å ta initiativ selv og komme lover i forkjøpet. En krise vil ofte gjøre at bedriftene forstår at de må forandre seg. Bedriftene kan deles inn i tre grupper ut fra hvordan de oppfører seg:

1. En defensiv bedrift vil gjerne nekte for at det eksisterer miljøproblemer, kritisere de som kritiserer og nekte å handle. De ønsker da ingen forandring og utsetter handlinger. Dette gjør at bedriften vil miste troverdighet.

2. En reaktiv bedrift vil innrømme at det er et problem, er villig til å samarbeide, vil følge reglene og reagere hvis de blir presset utenfra. En slik bedrift prøver gjerne å kjøpe seg tid og dilter etter lederbedriften i markedet. Dette gjør at bedriften risikerer sin troverdighet.

3. En proaktiv bedrift ligger et skritt foran og integrerer bærekraft helt fra sin forretningsidé til hvordan de jobber i det daglige. Åpenhet og dialog er viktig i en slik bedrift. Slike bedrifter er gjerne størst i sin bransje og ligger i forkant av lover som kommer. Dette gjør at bedriften bygger troverdighet.

Kilder:
Boken ”Sunn Vekst” av Claes Sjöberg, Eva Bingel og Anne Laquist
NHO publikasjonen ”Bedriftenes samfunnansvar”.
"The corporate responsibility balancing act", artikkel i Financial Times, 1. juni 2005.