Søk i nettstedet

Søk på artikler

Du er her:

- Vi streiker!

Publisert: 16.06.2004

Flyene står stille. Det er utsolgt for Grandis, toalettpapir, brus og kjøtt. Avisene er borte, hotellansatte kommer ikke på jobb og eksamener avlyses. Hvorfor blir det streik?

Jubelen står i taket. Du får vite at du slipper muntlig norsk eksamen på grunn av lærerstreik. Samtidig er det streik i flere andre bransjer. Hva slags følger har streik for samfunnet?

En streik innebærer i prinsippet at ansatte i fellesskap legger ned arbeidet. Det er ikke fordi de vil slutte, men fordi de vil oppnå noe, for eksempel høyere lønn.

Vårspretten
I Norge er det bare ved forhandling om ny tariffavtale at man kan streike om høyere lønn. En tariffavtale er en skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om diverse arbeidsforhold. I motsetning til mange andre land, skjer ikke slike streiker hele året i Norge, men er mer konsentrert på våren, fordi tariffavtalene utløper da.

Hvorfor blir det streik?
Når arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om ny tariffavtale, kan ansatte gå ut i streik. Det er ikke bare lønn som inngår i tariffavtaler. Arbeidstid, ferie og samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er andre punkter.

Et av stridstemaene i oppgjørene i 2004 har vært om hvem som skal ha siste ord hvis bedriften vil endre betingelsene for pensjonsordningen. Er det de ansatte eller bedriftens styre og ledelse?

Hvilke konsekvenser får en streik? Stopper samfunnet opp? Foto: Christoffer Bjørndal, Ullern videregående

 

Hamstrer øl

En bedrift i streik taper inntekter fordi de ikke får produsert og solgt sine varer og tjenester. Streik virker annerledes i dag enn for 50 år siden. Ting gikk saktere før og en streik rammet ikke så mange så raskt som nå. Dette skyldes at i dag er det en helt annen internasjonal konkurranse. En tysk bilprodusent som ikke får en norsk del til produksjonen sin kan under en streik velge å bytte til en kinesisk leverandør. 

 

Det er ikke alltid at bedriftens kunder kommer tilbake til dem etter streiken. Det kan være at kunden fant en annen bedrift under streiken som de vil fortsette å bruke. Et eksempel på kundeflukt er årets bryggeristreik der mange nordmenn tok turen over til Sverige for å hamstre øl.  

 

 

- Det det handler om er på den ene siden arbeid for alle med tilfredstillende lønns- og arbeidsbetingelser og på den andre at bedrifter skal overleve, sier direktør Sigrun Vågeng i NHO.

 

Egg på ville veier

Underleverandører og andre som leverer varer og tjenester til bedriften rammes også. Et eksempel er årets transportarbeiderstreik. Eggleverandører fikk ikke levert egg til butikkene og måtte kaste tusenvis av egg. De var ikke i streik, men ble likevel rammet.

 

- Konsekvensen av transportstreiken for oss er et tap på vel 10 millioner kroner. Vel 300 tonn egg er eller vil den nærmeste tid bli destruert. Vi må ta inn tapet der vi har mulighet, og det er hos forbrukerne. Prior kommer til å øke prisen på egg til forbrukerne med 40 øre per kilo, opplyser markedsdirektør Arild Husefjeld hos eggleverandøren Prior Norge til Aftenposten 27.mai.

 

Pengene flyr

Streik koster mye. Mindre salg, økte lager- og transportkostnader og inntektstap knyttet til destruksjon av egg er noen eksempler. Kjøtt- og fjørfeindustrien får som tredjepart i en streik verken dekket merkostnader eller inntektstap. Langvarige streiker kan i verste fall føre til at bedrifter går konkurs.

 

Hvis bedriften sliter med lav lønnsomhet og vurderer å flytte bedriften eller slå den sammen med andre enheter, kan en streik gjøre det vanskeligere å redde arbeidsplassene.


TIPS EN VENN

Tips en venn om artikkelen ved å fylle ut og sende dette skjemaet.

Tips en venn om denne artikkelen

Kontakt NHO Ung

Kom med spørsmål, tilbakemeldinger eller dine meninger om noe her.
Epost går til nettredaktør for NHO Ung.

* * *