Finanskrisen - et økonomisk jordskjelv

Tidsvinduet for hvordan finanskrisen skal løses er nå. Viktige valg skal tas. Forstå mer om krisen her.

Få kunne forutsi det økonomiske jordskjelvet verden nå er oppe i. Det sies at vi står ovenfor den mest alvorlige krisen siden depresjonen på 1920-tallet. Hva må gjøres?

Det var et økonomisk sterkt Norge med et sunt næringsliv som gikk inn i krisen. Hva politikere beslutter avgjør om vi kommer styrket ut av den. Nå er det et tidsvindu der viktige valg skal tas. 26. januar la Regjeringen frem sin krisepakke. Noen av NHOs kommentarer finner du i artikkelen på nho.no  - Treffer bare delvis.


LYS I TUNNELEN: Det krever politisk handlekraft og navigasjonsevne for å komme ut av krisen.

Virkninger av finanskrisen

• Vanskeligere å få lån for bedrifter.
• Vanskelige å få boliglån. Det rammer spesielt unge uetablerte.
• Fall i boligpriser og nedgang i boliginvesteringer.
• Forbruksveksten er dempet.
• NHO regner med at det blir 100.000 flere arbeidsledige i 2009.
• Mange bedrifters aksjeverdier synker.
  
• Bedrifter legges ned.
• Den norske kronen er redusert i verdi.
• Etterspørselen synker i flere bransjer, blant annet innen bygg, anlegg, varehandel og deler av industrien.

Klikk for ekstern film som forklarer finanskrisen visuelt på en god måte.

Virkninger for Norge
Finanskrisen har rot i USA, men det som skjer der kan ikke direkte overføres til Norge. Selv om vi opplever fallende boligpriser og økende ledighet er norsk økonomi bedre forberedt for nedgangen. Vårt bankvesen er bedre regulert og arbeidsmarkedet er trolig mer robust enn tilfellet er i USA. Bedriftene i Norge venter lenger før de nedbemanner. Den norske staten er også godt rustet finansielt for å sette inn nødvendige tiltak. Sist men ikke minst viser historien at norsk næringsliv er omstillingsdyktige, dermed er vi ikke i en situasjon der store viktige bedrifter må holdes kunstig i live, slik tilfellet er for deler av bilindustrien i USA.

Likevel, mange bedrifter er avhengige av kortsiktig kreditt både for den daglige driften og for å betale for handel. Siden det er blitt vanskeligere å få kreditt må mange bedrifter redusere produksjonen og enkelte legge ned. I USA har over 1 million arbeidsplasser forsvunnet på et halvt år.

Hva vil bedre situasjonen?

• Husholdninger og bedrifter får styrket sin egenkapital
• Gjenskape tilliten i markedene
• Normalisering av bankenes utlånsvilje

Regjeringene i mange land går inn med redningspakker, altså statlige garantier, på hundrevis og tusenvis av milliarder kroner for innskudd, lån og delvis nasjonalisering av banker. Det skal sikre bedre tilgang til kreditt.

Nå jobber folk over hele verden med å løse finanskrisen.

NHOs forslag til tiltak
Fullstendig oversikt i lenken over. Under er noen utdrag.

• Fortsatt reduksjon av styringsrente
  
• Skattelettelser som bedrer den finansielle situasjonen i husholdninger og bedrifter
  
• Fremskynde byggestart for offentlige bygg og utbygging av jernbane, vei, havner og flyplasser
  
• Diverse tiltak som fremmer miljøhensyn
  
• Styrke arbeidsformidlingstjenesten og øke lærlingtilskudd med 25.000 kr

Bakgrunn for finanskrisen
Økonomene har flere oppfatninger om hvorfor det nå er krise, og det kommer til å bli forsket på dette i lang tid fremover. Krisen oppstod i grenselandet mellom finansverdenen og rammer bestemt av politikere. Siden har den forflyttet seg til hele økonomien.

NINJAS en årsak
En utløsende årsak er den såkalte ”subprimekrisen” i USA. Begrepet subprime står for høyrisiko boliglån gitt til folk med dårlig råd. Mange var såkallte NINJAS, det vil si personer med "no income, no jobs, no assets".

Etterhvert fikk flere av amerikanerne som hadde tatt opp slike boliglån problemer med å betale renter og avdrag. Sommeren 2008 hadde boligutlånerne fått 3,5 millioner boliger i fanget. Boligprisene falt sterkt. Mange av boliglån-institusjonene var eid av banker, som av juridiske og/eller moralske grunner måtte overta datterselskapenes forpliktelser. Det oppstod et sterkt økende finansieringsbehov i en situasjon med kraftig redusert tilgang på finansiering.

Akutt mangel på kontanter
Da stadig flere ikke klarte å betale for seg ble obligasjoner (rentebærende gjeldsbrev) gitt med pant i boliglån, helt verdiløse. Siden disse obligasjonene var solgt til internasjonale investorer, oppstod en global kredittkrise. Sentralbankene måtte tilføre store mengder likviditet (=betalingsevne, les kontanter) for å hindre sammenbrudd i finanssystemet.

Siden ingen hadde oversikt over hvilke banker som satt på obligasjonene ble finansmarkedet skeptiske til å låne ut penger. Dette fordi midlene ville være utsatt om låntageren gikk konkurs. Det førte til at det ble dyrere å låne penger og vanskeligere å finansiere store investeringer.

Med bakgrunn i dette opplever vi virkningene som er beskrevet tidligere i artikkelen.

Kilder:

• Nettmøte på DN.no med NHOs Kristoffer Eide Hoen
• E24.no: ”Finanskrisen for dummies”
  
• Kronikken ”Finanskrisen - hva gikk galt?” av Nils Terje Furunes
  
• NUPI.no: ”Finanskrise – årsaker, virkninger og tiltak”
  
• Arne Jon Isachsen, BI: ”Om finanskrisen i USA”