Veiledning samfunnsregnskap
Publisert: 14.08.2006
Se her for å få informasjon om hva Samfunnsregnskapet viser og hvilke forbehold som gjelder.

Foto: Statoil
Innføring i samfunnsregnskapsmodellen
- Samfunnsregnskapet er et verktøy for å synliggjøre hvor mye en bedrift i næringslivet bidrar med til samfunnet. Bidraget måles i verdiskaping, arbeidsplasser og skatter til det offentlige. Samfunnsregnskapet viser hva bedriften bidrar med direkte i form av ansatte, lønninger og skatter, men viser også de indirekte virkningene som følger hos leverandører av varer og tjenester til den bedriften vi ser på. Modellen beregner også virkningene på sysselsettingen i andre lokale bedrifter, som for eksempel butikker og byggevirksomhet, som følger av forbruket til arbeiderne i bedriften.
- Samfunnsregnskapet slik det er utformet her er ikke tilpasset alle typer bedrifter. Først og fremst passer samfunnsregnskapet for bedrifter som befinner seg i en konkurranseutsatt næring. Som en tommelfingerregel kan man si at den er mest anvendelig for produksjonsbedrifter, og mindre anvendelig for bedrifter som kun driver med kjøp og salg, som butikker og varehandel.
- Samfunnsregnskapet beregner ringvirkninger fra bedriften ved å se hva den kjøper av varer og tjenester fra underleverandører, og lokalt sett ved å se på hvordan de ansattes forbruk stimulerer annet lokalt næringsliv. De beregnede ringvirkningene viser altså hva bedriftens virksomhet finansierer per i dag. Det neste spørsmålet er hva som lar seg erstatte dersom bedriften opphører å eksistere. I mange tilfeller vil underleverandørene finne nye kunder til produktene slik at effektene hos disse blir mindre enn samfunnsregnskapet viser. De ringvirkningene som beregnes i samfunnsregnskapet kan altså ikke automatisk tolkes dit hen at de bortfaller hvis bedriften blir nedlagt.
- Modellen er et pedagogisk verktøy og ikke en ”vitenskapelig” presis beregning. I mange sammenhenger brukes det gjennomsnittstall for den næringen som bedriften tilhører, og dersom bedriften avviker vesentlig fra det som er normalt i næringen vil samfunnsregnskapet kunne bli upresist.
- Modellen for å beregne samfunnsregnskapet følger vedlagt i en excel datafil. Her kan man få ut samfunnsregnskapet ved å fylle inn noen regnskapstall for bedriften, og spesifisere hvilken næring bedriften tilhører. Resultatene i samfunnsregnskapet følger automatisk når man har fylt inn tallene for bedriften.
- Presentasjonen av samfunnsregnskapet er delt opp i fire. De fire delene har følgende navn:
- Bedriftens regnskapstall
- Verdiskaping
- Fordeling
- Ringvirkninger
- I den første delen (Bedriftens regnskapstall) fyller man inn bedriftens regnskapstall, og spesifiserer hvilken næring bedriften hører til. Fremgangsmåten for å gjøre dette står forklart i arket. Det står også en forklaring på hvordan bedriftens regnskapstall inngår på ulike måter i samfunnsregnskapet nederst på dette arket.
- Under del 2 (verdiskaping) beregnes verdiskapingen fordelt på ulike ledd i produksjonskjeden. Disse leddene er 1) bedrift, 2) norske underleverandører og 3) utenlandske underleverandører.
- Del 3 (fordeling) viser hvordan verdiskapingen fordeles mellom de sysselsatte, eiere/bedrift og staten.
- Den fjerde og siste delen (ringvirkninger) tar for seg ringvirkningene av bedriftens virksomhet, både lokalt og nasjonalt. Det beregnes hvor mange arbeidsplasser bedriftens etterspørsel etter innsatsvarer finansierer i andre innenlandske næringslivsbedrifter. Det beregnes også hvor mye skatteinntekter som følger fra disse arbeidsplassene, både til stat og til kommune. For å illustrere disse beløpene er det beregnet en del eksempler på hva skatteinntektene kan finansiere for eksempel av sykehjemsplasser eller grunnskoleelever.
- Det er en kort forklaring av ord og tall nederst på hver side. Alle arkene er ferdig satt opp slik at det skal være mulig å skrive dem rett ut.
Spørsmål ved modellen kan rettes til:
Næringslivets Hovedorganisasjon
Kristoffer Eide Hoen
Tlf: 23 08 81 24
kristoffer.eide.hoen@nho.no