Klimatrusselen

- Klimatrusselen er alvorlig. Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren er høyere enn på 650 000 år, sier NHOs miljøekspert Geir Høibye.

Klimaforpliktelser i USA er avgjørende for de internasjonale forhandlingene om videre globale klimakutt.

- I følge EU bør målet være å holde temperaturstigningen under + 2 °C for fremtiden. Det er krevende, men nødvendig, for å hindre skadevirkninger av en raskt økende global oppvarming som vil ramme mange land over hele kloden, ikke minst fattige land, sier  Geir Høibye.

• Gjennom denne protokollen har mange av de viktige virkemidlene for klimapolitisk samarbeid kommet på plass.
• Forpliktelsene er ikke tilstrekkelige nok og oppslutningen ikke bred nok i forhold til omfanget av utfordringen.
• Protokollen er et svært viktig første skritt.

Stadig sterke advarsler fra internasjonale forskere
Unikt for klimaområdet er at det internasjonale forskersamfunn rapporterer til FN når det gjelder omfang og effekter av klimatrusselen. Advarslene om menneskeskapte klimaendringer har både blitt tydeligere og mer alvorlige for hver rapport. Spor av effektene har også blitt tydeligere og tydeligere over store deler av verden.

- Spesielt for klimatrusselen er at vi ikke kan vente til den er der med å handle, fordi vi da vil være for sent ute i forhold til skadevirkningene siden drivhusgassene har en levetid på mer enn 100 år i atmosfæren, sier Høibye.

Ny internasjonal klimaavtale vil komme
Ny internasjonal klimaavtale kan trolig bli inngått i 2010 - 2011 med forpliktelser frem mot 2020 for industrilandene. En slik avtale vil også videreføre samarbeid med utviklingslandene om gjennomføring av tiltak. En slik etterfølger etter Kyoto-protokollen vil også gi nye og skjerpende forpliktelser for Norge.

EU i lederrolle
EU-landene har i følge Kyoto-protokollen en samlet forpliktelse til å redusere utslipp av klimagasser med 8 prosent fra 1990 til perioden 2008-2012. På toppmøtet i EU i mars 2007 vedtok de videre at EU skal redusere utslipp av klimagasser fra 1990 til 2020 med 20 prosent, uavhengig av hva andre land gjør.

EU går videre inn for at I-landene reduserer sine klimautslipp med 30 prosent fra 1990 til 2020 i de internasjonale forhandlingene. Dersom andre land gjør det, vil også EU oppjustere sine ambisjoner. Slik sett er det riktig å si at EU går foran og knytter energi og klimaspørsmål sammen. I tillegg vil EU konkretisere sine klimapolitiske ambisjoner om 20 prosent av energiforsyningen som fornybar energi og 10 prosent biodrifstoff i 2020.

Klar utvikling I USA
I USA er en aktiv klimapolitikk under utvikling. California og fire nabostater samt åtte stater i nordøst-USA har besluttet å gjennomføre langsiktige klimaforpliktelser for perioden frem mot 2020. Gjennomføring vil bli gjort mulig av kvotesystemer som vil omfatte større utslippskilder som kraftverk.

Store deler av amerikansk næringsliv har bedt om at USA påtar seg klimaforpliktelser på linje med andre I-land. I Kongressen ligger flere forslag til lovgivning om et føderalt kvotesystem med ulik dekningsgrad med hensyn til sektorer og ambisjonsnivå.

Klimaforpliktelser i USA og eventuell amerikansk deltakelse i en ny internasjonal avtale etter 2012 er avgjørende for de internasjonale forhandlingene om videre globale klimakutt.

Norges situasjon, med i EUs kvotesystem fra 2008
Norge har allerede klart å begrense utslipp av klimagasser med 10 mill. tonn CO₂ årlig - eller 20 prosent - fra 1990 til 2005 gjennom aktive virkemidler som CO₂-avgift og avtaler med prosessindustrien om å redusere utslipp.

- Men fortsatt vil Norges utslipp overstige Kyoto-forpliktelsene med 10 mill. tonn. Det gjør at vi må kjøpe kvoter for å innfri forpliktelsene i perioden 2008 til 2012, sier Høibye.

Kvotekjøp vil både foregå i EU-markedet og fra klimaprosjekter for å redusere utslipp fra land i øst eller sør. Derfor er deltagelse i EUs kvotesystem viktig.

Statsminister Jens Stoltenberg lanserte på Arbeiderpartiets landsmøte i år ambisjoner om at Norge overoppfylte forpliktelsene i Kyoto-protokollen gjennom kjøp av kvoter og deltagelse i klimaprosjekter. Videre gikk han og Regjeringen inn for at Norge i 2020 skulle ha en forpliktelsene på å redusere utslipp med 30 prosent i forhold til nivået i 1990, og at Norge i 2050 skulle være karbon-nøytralt, det vil si gjennom tiltak i Norge og kjøp av kvoter vil våre utslipp være nullet ut. Han argumenterte da for at tiltak utenfor Norge var en helt legitim måte å oppfylle slike forpliktelser på i tillegg til betydelige tiltak i Norge.

Lavutslippsutvalget bred støtte
- Både i NHOs Arbeidsutvalg og i vårt klimapolitiske utvalg har Lavutslippsutvalget, ledet av professor Jørgen Randers fra BI, fått bred støtte for sine forslag. Forslagene innebærer tiltak som frem til 2050 kan redusere Norges utslipp med 2/3 sammenlignet med 1990-utslippene. Frem til 2020 kan disse tiltakene bringe utslipp ned mot 42 mill. tonn mot nær 60 mill. tonn i 2010, sier Høybye.

NHOs syn på klimatiltak til 2020
- Klimapolitikken kan gi store belastninger hvis avgifter og kvoter ikke blir tildelt etter samme prinsipp og omfang som for våre konkurrenter i EU. Samtidig er mange tiltak av en slik karakter at vi må handle i tide, sier Høybye.

Det gjelder både dersom: 

• utskiftning av bilparken til lavutslippsbiler eller biodrivstoff
• mer overgang til gass i skip og busser, eller
• mer effektiv energibruk i bygninger skal få omfang som monner.

- Vi vil dessuten bli veldig avhengig av å lykkes med løsninger om CO₂-håndtering slik man nå har startet arbeidet med gjennom avtalen mellom myndighetene og Statoil for utbyggingen på Mongstad, sier Høibye.

- Kommer vi ikke i gang i tide, må vi forvente sterkt politisk press og fare for panikktiltak. Det er viktig at næringslivet opptrer proaktivt i dette arbeidet og støtter opp om Lavutslippsutvalgets tiltak og er aktive når virkemiddelbruken for å gjennomføre dem utformes.

Myndighetene har somlet
NHOs klimaarbeid startet samtidig med forhandlingene om en klimakonvensjon i FN-regi.

- Vi var tidlig klar over at det ville være nødvendig med klimatiltak i andre land dersom Norge skulle oppfylle sine forpliktelser i internasjonale klimaavtaler. Derfor har vi helt siden 1989 arbeidet aktivt for at de internasjonale avtalene måtte gi mulighet for dette, både i FN, i EU og på nasjonalt plan, sier Høibye.

- Men det er først fra 2008 at Norge blir med i EUs kvotesystem. Norske myndigheter har virkelig somlet med gjennomføringen,  det gjelder både den forrige og nåværende regjering. Uten kvotehandel hadde imidlertid ikke Norge kunnet oppfylle våre klimaforpliktelser. I tillegg til å arbeide for norsk tilslutning til EUs kvotesystem har NHO også fremmet konkrete forslag til klimatiltak i Norge som for stor del er blitt gjennomført, sier Høibye. 

NHO har hatt et klimapolitisk utvalg i arbeid siden 1989. Utvalget har blant annet bestått av landsforeninger og bedrifter som både er mest berørt og som har stor kompetanse på klimaspørsmål. Blant disse bedriftene er Hydro, Statoil, Statskraft, SAS, og Det Norske Veritas (DnV).

Klimameldingen
Regjeringens klimamelding ble lagt frem fredag 22. juni. Den konkretiserer det videre klimaarbeidet i Norge frem mot 2020.

Les også foredraget: Både bærekraftig og konkurransedyktig klimapolitikk?