Drivhuseffekten

Uten drivhuseffekten ville ikke jorda vært en levende klode, men hva skjer når drivhuseffekten øker og det blir varige endringer i været?

Utdrag fra skoleoppgave av Ulfat Sajjad, Bjerke vdg. skole
Foto: Bjørnar Eidsmo, NHO



Når 12. desember er som en høstdag er det et tegn på at klimaet er i ferd med å endre seg. Nå er det på tide å våkne opp! Hva kan det føre til og hva kan vi gjøre for å holde endringene under kontroll?

Drivhuseffekten vil si oppvarming av atmosfæren og jordens overflate på grunn av at noen av gassene i atmosfæren, drivhusgassene, opptar en del av varmestrålingen fra jordoverflaten. Noe av dette sendes tilbake til jordoverflaten og øker temperaturen der. Vi kan si at drivhusgassene slipper inn stråling og hindrer samtidig varmestråling fra jorda i å slippe ut. De viktigste drivhusgassene er vanndamp, karbondioksid (CO2), metan, lystgass og ozon. Ordet drivhuseffekt vil med andre ord si at atmosfæren holder varmen fanget inne. Det er derfor Jordas overflate i utgangspunktet er varmt nok til å være egnet for liv.

Den naturlige drivhuseffekten er en forutsetning for at vi kan leve på jorda, og den menneskeskapte drivhuseffekten gir oss store utfordringer og forsterker den naturlige drivhuseffekten. Det kan endre livsforholdene på jorda i lang tid.

Hvorfor er drivhuseffekten så mye i media?
Vinteren kom sent i år. Midt i desember 2006 var det ikke noe snø i Oslo. Det så ut som en høstdag i oktober. Drivhuseffekten har økt mer og raskere enn det var forventet og vi ser tendenser til varig endring i klimaet. En årsak til dette er at det har vært mye CO2-utslipp. Innholdet til drivhusgassen, karbondioksid, øker i atmosfæren og dermed øker også drivhuseffekten. For mye CO2 i atmosfæren fører til at varmestrålene ikke går ut, men fanges inne. Temperaturen på jordkloden kan da øke fordi varmestrålene ikke slipper ut.

Hva er konsekvensene, og hvordan er fremtidsutsiktene hvis vi ikke kan snu utviklingen?
Forskerne mener at det vil bli 8 grader varmere i Norge i løpet av 100 år. Tilsvarende vil skje også i andre land. Økt drivhuseffekt fører til, som vi i Norge nå opplever, at været endrer seg. Endring av været kan videre føre til kraftige stormer, regn, flom og jordras. Særlig alvorlig blir påvirkning i de fattige landene der de fleste lever av jordbruket. Der kan det i noen deler av året bli tørke, mens i andre deler av året flom. Dette kan føre til at det blir vanskelig å leve av jordbruket. Eksempler på slike land kan være Kina, India og Pakistan.

Vi ser allerede at breene smelter i Himalaya. De er viktige for vanntilførslene til de store elvene i Asia. Uten breer vil vanntilførselen til jordbruket bli veldig ujevn og det vil true livgrunnlaget for millioner av mennesker. I for eksempel Afrika kan ørkenspredningen øke ytterligere og dermed vil jordbruket bli drevet bort.

Fortsatte utslipp av drivhusgasser kan føre til at det blir varmere ved jordoverflaten. Det vil medføre et mildere klima og at havet stiger på grunn av at isen på Grønland, på Nordpolen og på Sydpolen smelter. Det kan utslette øystater, men vil også ramme andre land, siden det er mange land i verden som har en stor del av sin befolking som lever nær sjøen. Bangladesh er et eksempel, men også mange store byer slik som New York, London og Oslo kan da bli rammet. Hva som da kan skje så vi i New Orleans i august 2005 når hele byen ble oversvømmet. Kostnadene ved dette er enorme.

Er det vi, mennesker, som har skapt endringer av drivhuseffekten?
Det har vært enighet blant forskerne om at endringen av drivhuseffekten er menneskeskapt. Vi er med på å øke utslipp av CO2 ved å bruke mye fossil energi (kull, olje og gass ). Fossil energi brukes til blant annet å produsere strøm, kjøre bil og fly.
 
Det er umulig å stoppe at temperaturen på jordkloden øker fordi drivhusgassene har en levetid i atmosfæren på mer enn hundre år. Ifølge et internasjonalt panel av klimaeksperter som er opprettet av FN kan økningen i løpet av det 21. århundret ventes å bli på mellom 1,5 °C og 4,5 °C om det ikke gjennomføres meget sterke tiltak for å redusere utslippene.

Hva kan gjøres?
Den eneste muligheten vi mennesker har nå er å begrense CO2-utslippene slik at utviklingen ikke kommer ut av kontroll. Alle land må da samarbeide og bli enige om å redusere CO2-utslippene. Det finnes allerede en slik avtale, Kyoto-protokollen. Den har som mål at i 2010 skal det være 8 % lavere CO2-utslipp enn det var i 1990 fra de landene som har underskrevet avtalen og blitt enige om å oppfylle målene i den. Det er dessverre bare en del land som har undertegnet denne avtalen som for eksempel Norge, EU landene, Japan og Canada. De fleste av de 20 største landene som står for 80 % av utslippene har ikke undertegnet denne avtalen og blant dem er USA, Australia, Kina, India og Brasil. Det er et stort problem når ikke alle land samarbeider for å forbedre det globale miljøet som kan true vår felles fremtid.

Ved å bygge kraftverk som ikke slipper ut så mye CO2 fra den strømmen som blir produsert, ved å fange CO2 fra kraftverk og lagre dem i Nordsjøen, ved å bruke energi mer effektivt i hus, fly og biler og ved å reise kollektivt eller å gå eller sykle istedenfor å kjøre bil kan vi alle bidra til at utslippene blir lavere i fremtiden. Men uten at regjeringene i de store landene samarbeider blir det vanskelig for hver enkelt av oss å kunne gjøre så stor forskjell.

Kilder:
Geir Høibye → seniorrådgiver i innovasjonsavd. i NHO
www.wikipedia.org → søkte etter ordet ”drivhuseffekt”
”Et klimavennlig Norge”, bok utgitt av Departementenes Servicesenter.