Hva skal vi med WTO?

Fattigdom er verdenssamfunnets største utfordring. Hva betyr det at forhandlingene i WTO etter fem år nå bryter sammen?

WTO ønsker å bidra til en bedre verden gjennom friere handel mellom land. Hvordan tror du dette kan påvirke barna? Til venstre: Ung gutt på et hjem for tsunamiofre i Sri Lanka (Foto: FN/ Evan Schneider). Høyre: Barn har lunsj i Juba, Sudan (Foto: FN/ Arpan Munier).

Kampen mot fattigdom er den største utfordring verdenssamfunnet står overfor. Gode styresett og bedre politikk i utviklingslandene selv ses på som det viktigste som må til. Friere handel og en mer effektiv utviklingshjelp er andre bidrag.

Liker du bananer? Jeg også. Bananer havner mange steder og har mange ulike priser. Tollavgifter er med å avgjøre hva den skal koste. Toll gjelder også for Ipod, Audi A3, biff, sukker, den siste skiva til  Green Day og andre produkter som krysser grensene. For fattige land er det viktig at deres varer kan bli solgt i andre land uten de må betale masse i toll først. Mange rike land beskytter eget landbruk ved å gi subsidier, altså penger. Derfor er mange varer fra landbruket billigere enn de egentlig skulle vært. Det  gjør det vanskeligere for fattige land å få solgt sine produkter som ofte er basert på landbruk.

Landbruksstøtte og toll på matvarer har vært stridstemaer i forhandlingene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). I dag er det 149 land i WTO, fra de aller fattigste til de aller rikeste. WTO jobber med å lage regler for handel mellom land. Australia, Brasil, India, EU, Japan og USA kalles for G 6-landene. Disse seks er sentrale i WTO forhandlingene, som nå er utsatt på ubestemt tid fordi de ikke har klart å bli enige etter fem år med diskusjon.

Fordelene med WTO sitt handelsystem ifølge dem selv
Rettferdig handel mellom land er fredsforebyggende. Systemet er bygget på regler, ikke makt, og derfor får små land en større stemme. Fri handel gjør det billigere å leve da prisene blir lavere. Du får som forbruker flere valg og flere kvaliteter å velge mellom. Tenk på frukt, grønnsaker, mat, klær, blomster, bøker, musikk og film som du kan bestille fra hele verden. Handel gir inntekter både til land og enkeltpersoner. Økonomisk vekst kan føre til flere arbeidsplasser. Handelssystemet er med å forhindre korrupsjon. 

Kritikk av WTO
I mange WTO-kritiske miljøer fremstilles WTO-forhandlingene som en stødig marsj mot mer ulikhet og fattigdom i verden. Det påstås at utviklingslandene ikke får handlingsrom for sin egen politikk. Rådene som disse miljøene gir er proteksjonisme. Proteksjonisme er handelspolitikk som går ut på å beskytte hjemlandets næringsliv; beskyttelsespolitikk. Men gir det mindre fattigdom?

Kampen mot fattigdom er den største utfordring verdenssamfunnet står overfor. Det finnes ingen enkel oppskrift, men det kreves en miks av godt styresett og bedre nasjonal politikk i utviklingslandene, en bedre og mer effektiv utviklingshjelp og et mer åpent system for handel og investeringer. Det aller viktigste er hvor godt utviklingslandene selv utøver sin nasjonale politikk. Men handelspolitikken kan også gi et positivt bidrag.

Hva tror du vil bidra til en bedre verden? (Foto: NASA)

Det viktigste er å delta
Handel kan stimulere den økonomiske veksten i utviklingsland. De land som velger seg bort fra proteksjonisme, er de som lykkes best. Sterk proteksjonisme ser ut til å være direkte utviklingsfiendtlig fordi det gjør at nasjonal industri blir mindre konkurransedyktig og  man ikke deltar i den globale økonomien. Handelsliberalisering betyr at landene vil spesialisere seg på områder hvor de er mer konkurransedyktig enn andre områder.

Studier viser at de land som har åpnet opp sin økonomi og frigjort sin handel har økt levestandarden og redusert fattigdommen mest. Det gjelder ikke minst asiatiske land. I 1975 var 6 av 10 asiater ekstremt fattige (hadde under 1 dollar pr dag), i dag er tallet redusert til 2 av 10. Kina har gjort en formidabel innsats for å redusere fattigdommen etter at prosessen med å åpne opp sin økonomi startet. Kontrasten er slående mellom asiatiske land som Malaysia, Thailand og Indonesia og afrikanske land som Nigeria, Elfenbenskysten og Tanzania som i 1960 sto på omtrent samme levestandard, men hvor de asiatiske landene i dag har en langt høyere levestandard enn de afrikanske landene.

Særlig to faktorer har forklart forskjellen i denne utviklingen; de asiatiske landenes satsing på privat sektor og den sterke vekt på å eksportere varer og tjenester. Veksten i utviklingsland med åpnere økonomi har vært 6 ganger høyere pr. år enn land som har vært mer lukket, i følge en studie fra årene 1970-89 av den kjente Harvard-økonomien Jeffrey Sachs.

Skjevhet fortsatt skjev
WTO-forhandlingene som har holdt på i fem år skulle være en utviklingsrunde som ville føre til at utviklingslandene fikk bedre adgang til vestlige lands markeder. NHO mener bruddet nå er sterkt beklagelig og er intet bidrag til å bekjempe fattigdommen. De fattige fikk ingenting ut fra dette. WTO kan ikke produsere noen resultater uten vilje til kompromisser.

Etter NHOs oppfatning vil en friere verdenshandel gi en mer rettferdig verdenshandel. Større grad av proteksjonisme vil ikke skape et mer rettferdig handelssystem. Det vil snarere føre til at utviklingslandene blir mindre konkurransedyktig og stenger seg ute fra den globale økonomien og dermed forblir fattige.

Utviklingslandene trenger mer handel, ikke mindre. Utviklingslandene trenger bedre tilgang til markedene og flere investeringer. Ikke minst trenger utviklingslandene å handle mer seg i mellom. I dag er det betydelige handelsbarrierer mellom utviklingslandene. Dette hemmer sterkt den økonomiske utviklingen i disse landene. Barrierene mellom utviklingslandene er betydelig høyere enn mellom de rike land og utviklingslandene.

WTO tillater beskyttelse
I dag er det 149 land i WTO, fra de aller fattigste til de aller rikeste. Selv om handelsreglene i prinsippet skal gjelde for alle, er det mange unntak, overgangsordninger, færre forpliktelser og spesielle ordninger for utviklingslandene. I tillegg fører medlemslandene ulik nasjonal politikk som har større betydning for om man lykkes med å skape økonomisk vekst enn selve handelsregelverket.

- WTO har alltid fulgt hovedregelen om gradvis liberalisering, tilpasset de ulike landenes utviklingstrinn. Når det påstås at utvikingslandene ikke har politiske manøvreringsmuligheter til å skjerme egen industri er dette direkte feilaktig, og vitner om grunnleggende mangel om kjennskap til virkeligheten, sier Knut Sørlie i NHO.

Les mer
Verdens Handelsorganisasjon