Bli med å forandre verden

- Gå løs på å forandre verden med entusiasme, sier miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim da han møter til «spørretime» foran 1300 ungdommer.

Solheim deltar på NHOs konferanse Ung i Verden 13. september. Foran videregående elever fra hele landet spør han: 
- Nytter det for enkeltmennesker å gjøre noe? Og svarer selv: - Hvem ellers skal?

Utviklingsministeren peker på at krig, fattigdom og miljø egentlig er de tre eneste problemene vi står overfor. Og de henger tett sammen. Han understreker at det er både i fattige lands interesse, men også i vår egeninteresse, at vi gjør noe med disse problemene:

- Det er sunn fornuft. Vi hjelper andre – som vi får hjelp av andre når vi trenger det.

Solheim er også opptatt av Norges omdømme:

- Det er bedre at vi blir oppfattet som et lite, rikt, høyteknologisk og generøst land, enn som et lite, rikt, høyteknologisk og kjipt land. Derfor er det fornuftig å være solidariske.

Kari Kalvatn, Liv Margrethe Hansen, Marius Haugen og Thomas Lyshaug stiller utviklingsminister Erik Solheim spørsmål.

Elever stiller spørsmål
Skolene var på forhånd invitert til å sende inn spørsmål som Erik Solheim skulle svare på. Fire spørrere ble plukket ut:

Kari Kalvatn, Ulstein Vidaregåande skule, Møre og Romsdal: Den fattige delen av verda er i ferd med å auke levestandarden betraktelig, som vil føre til meir skade på miljøet. Korleis skal vi takle dette problemet?

Erik Solheim: Norge kan bidra med energieffektivitet og med teknologisk utvikling. For eksempel med lagring av CO2, som det store prosjektet på Mongstad. På denne måten håper vi de fattige landene kan få økonomisk vekst uten de negative effektene på miljøet.

Liv Margrethe Hansen, Kongsbakken vgs i Tromsø: Å bevare miljøet er blitt et globalt ansvar. Hvordan ligger Norge og EU an til å oppfylle kravene til Kyoto-avtalen innen tidsfristen i 2012?

Erik Solheim: Vi sov på 90-tallet. Men det kommer igjen med enorm kraft nå. Vi ligger dårlig an. Derfor har regjeringen kommet med masse tiltak. Spørsmålene om vi skal gjøre noe hjemme eller ute, er meningsløse. Utlandet er et mye større land enn Norge, men vi må gjøre både-og.

Marius Haugen, Kristiansund VGS: Vil regjeringen kunne tenke seg stille krav til u-hjelpen til mottakerlandene, som f.eks om å opprettholde grunnleggende menneskerettigheter?

Erik Solheim: Så absolutt. I enkelte regimer vil vi være forsiktige med å gi bistand gjennom statsapparatet. Da kan vi bidra via for eksempel frivillige organisasjoner. Vi har en absolutt nulltoleranse fra norsk side når det gjelder korrupsjon. Det forventer vi også av norsk næringsliv.

Thomas Lyshaug, Ole Vigs vgs, Stjørdal, i Sør-Trøndelag: Hvordan kan den enkelte ungdom bidra til å bevare miljøet?

Erik Solheim: Dere må engasjere dere politisk – og tenke gjennom livsstil. Bli medlem i Natur og Ungdom, Bellona, Naturvernforbundet, Press eller Changemaker (ungdomsorganisasjonene i Redd Barna og Kirkens Nødhjelp). På sikt kan det bidra til å få mer av næringslivets investeringer og omstillinger i miljø.

Kari Kalvatn: Kva er det viktigaste utviklings området til norsk næringsliv for å hevde seg på internasjonalt plan?

Erik Solheim: Olje og fisk har vi fått naturgitt. Men i fremtiden må vi satse på tankekraft, på forskning og utvikling.

Liv Margrete: Globaliseringen har ført til en ny internasjonal arbeidsinndeling hvor lavkostland overtar store deler av masseproduksjonen. Er dette fordelaktig for i-land som for eksempel Norge?

Erik Solheim: Det kan være bra både for verden og oss. Vi kan ikke konkurrere på lave lønninger, men de får bedre jobber og lønninger enn de ellers ville fått. Så må vi satse på omstilling og høyteknologi.