Fakta om EU:

Norges forhold til EU

Selv om Norge ikke er medlem har vi innført 4.500 EU lover uten å ha innflytelse over de. Her får du korte fakta om vårt forhold til EU.

•    I 1960 ble frihandelsområdet EFTA (European Free Trade Association) opprettet med syv vesteuropeiske land (som ikke var med i kull- og stålfellesskapet) som medlemmer: Norge, Storbritannia, Danmark, Sverige, Sveits, Østerrike og Portugal.

•    Norge søkte om medlemskap i 1962 etter at Storbritannia, Danmark og Irland også hadde søkt. Medlemskapsforhandlingene strandet imidlertid som følge av fransk veto mot britisk medlemskap.

•    Norge søkte senere om medlemskap to ganger, men sa nei i folkeavstemning begge gangene: Først til medlemskap i EF i 1972 og så til medlemskap i EU i 1994.

•    Etter at EFTA-landene Danmark, Irland og Storbritannia ble med i EF i 1973, inngikk de gjenværende EFTA-landene handelsavtaler med EU på industrivarer.

•    Som følge av misnøye med handelsavtalene reagerte EFTA-landene positivt på et utspill fra Kommisjonen i 1989 om et utvidet samarbeid med EU. Dette førte til EØS-avtalen (Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde) som trådte i kraft 1. januar 1994. Den gjorde EFTA-landene (unntatt Sveits som stemte nei til EØS i en folkeavstemning) til deltakere i EUs indre marked.

•    EØS-avtalen har sikret Norge tollfri adgang til vårt viktigste marked, med unntak av for jordbruk- og foredlet fiskeprodukter. Den har imidlertid ikke gitt oss tilgang til beslutningsprosessene. Resultatet er at Norge så langt har innlemmet omlag 4.500 EU-regler i norsk lovverk, uten å ha hatt innflytelse over de. Norge har stilt seg selv i en demokratisk uholdbar situasjon som "medlemmer" uten stemmerett.

•    Etter at Østerrike, Sverige og Finland ble EU-medlemmer fra 1995, består EFTA i dag av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

•    Norge er også med i Schengen-avtalen som sikrer passfrihet mellom Schengen-landene.

Kilde: Europeisk Ungdom