Hvordan bestemmes lønn?

De fleste av oss ønsker en høy lønn. Vet du hvordan lønn bestemmes?

Tekst: Ida Pedersen og Gulferiz Ileri
Foto: Morten Christoffer Bjørndal

Ingrid er 23 år, hun har jobbet i et bakeri i en kort periode, og etter to måneder oppdager hun at en medarbeider med samme stilling tjener mer enn henne. Hvorfor er det slik? 

Selv om Ingrid gjør den samme jobben som de andre, har hun jobbet på bakeriet i svært kort tid. Mange bedrifter gir høyere lønn til de som har arbeidet i bedriften lenge. Ansettelsestiden kan altså ha noe å si for lønnen.

Tidligere hadde ansettelsestid enda større betydning enn den har i dag.  To personer i samme type jobb og med like lang ansiennitet (ansettelsestid) hadde gjerne lik lønn.  I våre dager får flere og flere ansatte lønn basert på en vurdering av hvor dyktige de er.  Hvordan en medarbeider utfører arbeidet sitt betyr etter hvert like mye eller mer enn hvor lenge man har vært ansatt.

Hvordan bestemmes lønn?
Hvis du er organisert og det finnes en tariffavtale, vil lønnen ofte være helt eller delvis fastsatt i tariffavtalen. En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver. I Norge er det NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon) som er den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor.  NHO har 19 500 medlemsbedrifter som har ca 500 000 ansatte. På arbeids­takersiden er LO (Landsorganisasjonen) den største. De har 900 000 medlemmer innenfor statlig, kommunal og privat sektor.
 

Noen tariffavtaler fastsetter all lønn for medarbeiderne, og det er ikke lov for arbeidsgiver å betale noe annet enn det tariffavtalen sier – verken mer eller mindre.  Dersom tariffavtalen bare fastsetter en minstelønn, kan arbeidsgiver betale mer enn dette – men ikke mindre.  Hva lønnen til slutt blir avhenger blant annet av hvor lett det er å få tak i de medarbeiderne arbeidsgiver ønsker seg.  Hvis det er vanskelig å få tak i medarbeider kan det bidra til å presse lønnsnivået opp.  Har man en jobb hvor det finnes mer enn nok arbeidere, er utfallet omvendt.

Lokalt og sentralt lønnsoppgjør
Hvis lederne for arbeidsgiverens organisasjon må forhandle med lederne for arbeidstakerne (for eksempel NHO og LO) kalles det sentralt lønnsoppgjør. Lønnsoppgjørene foregår etter bestemte regler, hvis ikke partene blir enige i et sentralt lønnsoppgjør kan oppgjøret ende i streik.  Før en streik må partene delta i en tvungen mekling, der Riksmeklingsmannen forsøker å finne en løsning på uenigheten for å unngå streik. Når klubbene på de enkelte bedriftene forhandler med ledelsen, kalles det lokalt lønnsoppgjør.

Bedriftenes stilling
Når du begynner i en bedrift vil det alltid være tradisjoner for hvordan lønn er håndtert. Hva avgjør hva en bedrift vil og kan betale deg i lønn? Bør du få høye lønnstillegg når bedriften du jobber for går bra? En bedrift som går bra har vanligvis anledning til å betale høyere lønn enn en bedrift som sliter med dårligere resultater. 

Hva taler for og mot høye tillegg? En klar fordel er at medarbeiderne blir mer positivt innstilt når de får sin del av overskuddet. Det kan igjen føre til at de vil godta lave eller ingen tillegg når det går dårlig. En negativ side ved at bedriften gir høye lønnstillegg, er at bedriften ikke har garanti får at det går bra neste år. Bedriften vil da ikke være konkurransedyktig.

En annen grunn til at bedriften bør holde igjen noe av overskuddet, er hvis bedriften har tenkt å investere i nye prosjekter. Når en bedrift har et stort overskudd må man se på grunnen. Grunnen er ikke alltid at bedriften går bra, grunnen kan for eksempel være at bedriften selger bygningen sin. Et slikt salg kan sørge for at overskuddet ser fint ut ett bestemt år, men bør ikke betales ut i lønnstillegg til de ansatte. Det må være de produktene eller tjenestene bedriften leverer som skaper grunnlag for lønnstillegg.