Unge menn taperne

Unge menn er taperne i den norske skolen (Illustrasjonsbilde).

NHO mener svake leseferdigheter gjør at skolen i Norge utdanner til fattigdom og økte sosiale forskjeller. Taperne er unge menn.

• Nesten hver fjerde tiendeklassing ligger under såkalt ”kritisk grense” for lesekompetanse i Norge, viser PISA-undersøkelsen fra OECD. Andelen er økende.
  
• Undersøkelser viser at gruppen med ikke-fullført videregående utdanning står for den kraftigste økningen i uføretrygd.

Videregående opplæring er viktig
- Arbeidslivet er bekymret fordi dette reduserer styrken av arbeidskraft til alle typer fag og yrker. Det er viktig at så mange som mulig gjennomfører videregående opplæring, slik at en har et bedre fundament for karriere i arbeidslivet, sier Finn Bergesen jr., leder for Næringslivet  Hovedorganisasjon (NHO).

Politikere skygger unna
- Det er et stort problem at det politiske Norge har skygget unna disse ubehagelige fakta. At polsk skole gjør det bedre enn oss på dette området på tross av de store ressursene vi bruker, er ikke til å leve med. Det er her det reelle forskjells-Norge skapes. Vi bør ikke slå oss til ro før vi er på finsk nivå, det vil si at det kun er fire prosent som faller under kritisk grense når det gjelder lesing, sier Bergesen jr.

- Kraftig kost                                                     
- Vi opplever at stadige flere dropper ut av videregående, at særlig unge menn går rett inn i uføretrygd, at det blir stadig flere uføretrygdede blant folk i trettiårsalderen og at færre yngre menn deltar i yrkeslivet. Dette er så kraftig kost at verken vi eller de politiske myndigheter kan sitte stille og se på det som skjer, sier Bergesen jr.

NHO var tidlig var ute med å ta opp problematikken i et arbeid som har navnet "Gutter på randen".

• Praksisbrev i videregående: 16-åringer får to års praksis i bedrift før de tar den teoretiske delen av opplæringen. Dette har NHO allerede fått gjennomslag for.
• Tidligere innsats i barnehage og skole.
  
• Terpe på å beherske lesing, matte og naturfag. Det må til for å kunne gå inn i arbeidsoppgaver som på en eller annen måte vil handle om bruk av teknologi og omstilling gjennom ny teknologi.
• En viktig del av opplæringen bør skje i bedrift, slik som i lærlingeordningen. Her er det større muligheter til å finne tilpasset opplegg.
  
• Bedre karriereveiledning i forkant av linjevalg.
  

• I lesing skårer norske elever ubetydelig over middels blant OECD-landene. Norske elever skårer langt svakere enn finske, som ligger helt på toppen, noe svakere enn svenske, men omtrent likt med islandske og danske elever.
• Det er gjennomgående store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør i alle land, men det er bare Finland og New Zealand som har større kjønnsforskjeller enn Norge. En sammenlikning med resultatene fra «IEA Reading Literacy Study» i 1991 tyder på at kjønnsforskjellene i lesing har økt betraktelig i jentenes favør de siste årene.
• Det ser ikke ut til å spille noen rolle hvorvidt oppgaven krever at elevene skal hente ut informasjon, tolke teksten eller reflektere over den.
• De norske elevene presterer relativt sett litt bedre på åpne oppgaver, som krever skriftlige svar, enn på flervalgsoppgaver. Norske gutter skårer langt svakere enn norske jenter på de aller fleste oppgavene. Ett unntak er oppgaver knyttet til tekster med mye grafikk, lite tekst og med et teknisk-vitenskapelig innhold.