Med mål om å lykkes

Einar Bredo Erichsen (20), Universitetet i Oslo

Amanda Sandberg (17), Oslo Handelsgymnasium

Maria Bergwitz (16), Elvebakken Videregående Skole

Har dere noen mål i livet?
Amanda: Jeg vil bli lege. Men jeg tør ikke å studere det. Jeg er redd for å mislykkes.

Einar: Hvorfor lege?  Du kan jo studere kjemi?

Amanda: Jeg ville egentlig bli forsker. Men mamma sa det var kjedelig. Jeg tror jeg kunne egnet meg til det fordi jeg er så tålmodig.

Maria: Så det har ikke noe med at du påvirkes av klassen, venner rundt deg? At det å  studere kjemi, eller noe med matte kan bli sett på som litt nerdete?

Amanda: Nei, nei. Miljøet på skolen min er veldig bra. Vi løfter hverandre, og det å være god på skolen, er bare positivt. Det er lettere å bli mobbet dersom man gjør det dårlig. Når jeg gjør det dårlig på en prøve, skjuler jeg det. Jeg vil ikke at andre skal se at jeg har mislykket i noe.

Einar: Men går det an å mobbe en gruppe? Som for eksempel en matteklasse?

Maria: Det er trist uansett. De som mobber er jo de som sliter selv. Det er tegn på at de ikke er trygge på seg selv. Mobbing er en stor motfaktor for å oppnå lykke og det å være tilfreds med seg selv. På skolen jeg gikk på før mistrivdes jeg for jeg kunne ikke være meg selv. Det sliter veldig, og man må hele tiden konsentrere seg om å være sterk og forsvare seg. Jeg ble sliten av det, og byttet skole. Nå trives jeg.

Hva vil det si å lykkes i livet?
Maria: Når alt går bra, men samtidig er det umulig å få alt til å gå bra.

Einar: Hvorfor ikke?

Maria: Hvis jeg for eksempel skal reise bort med kjæresten min, kan jeg ikke tenke på familien. Det kræsjer.

Amanda: Jeg tror lykke kommer veldig an på personen. For meg er det viktig å få barn,
men ikke før jeg er over 27.

Einar: Jeg tror ikke du kan oppnå lykke hvis du ikke trives med deg selv.

Maria og Amanda: Enig

Hva er deres høyeste prioritering i livet, akkurat nå?
Amanda: Jeg vil si skolen. For det har jeg jo overbevist meg selv om. Men det er egentlig ikke sant. Venner er min høyeste prioritering. Kjærester skal man ikke ha på vår alder. For meg hadde det en negativ effekt i forhold til venner og skole.

Einar: Hvorfor det?

Amanda: Vi er for små.

Einar: Jeg har kanskje gjort det litt dårligere i noen fag, men kjæreste er noe man må lære seg til å inkludere. Det er fint å kunne vende seg til balansen mellom skole, venner, familie og kjæreste. Dette er jo verdiene i livet som skal gjøre oss tilfredse.

Vil dere helst være lykkelige nå eller om 25 år?
Amanda: Jeg ville helst vært lykkelig nå. Lykke er der du selv er, ikke alt du oppnår. Kunsten å være lykkelig og tilfreds, er å akseptere seg selv og sin situasjon. Det handler om å være glad i seg selv.

Hvilken rolle spiller familien oppi alt dette?

Maria: Familien skal støtte deg uansett. De skal ikke kreve så mye av deg, bare være der for deg.

Einar: Familien er jo selve grunnmuren. De er der alltid for deg, men det er lett å ta familien sin for gitt. Jeg tror det å ha et nært forhold til familien, er litt kjønnsavhengig og veldig individuelt.

Amanda: Jeg har et veldig nært forhold til mamma. Mamma er min bestevenn, selve tryggheten. Hvis det skjer noe med familien min, har det større innvirkning, enn venner og kjæreste. Familien skal være stabil, men det er også viktig å støtte familien tilbake.